I 1939 forsøkte Nazityskland seg med et etapperitt som var 800 kilometer lenger enn Tour de France.

 ec446517 376b 4811 a4d3 92451f9d8c7c

Av Anders Nedergaard Bæk Petersen, cand.mag. i historie

Spesialet "Großdeutschlandfahrt – En imperieskapende begivenhet?" beskriver, hvordan Nazityskland forsøkte å utkonkurrere verdens største sykkelritt

Siden 1903 har Tour de France utviklet seg til verdens største sykkelritt som hvert år utspiller seg om sommeren, og som i mange generasjoner har begeistret seere og tilskuere.


31959224 10156920894442241 8034914952093368320 n

Anders Nedergaard Bæk Petersen, cand.mag. i historie ved Syddansk Universitet. Artikkelen fra hans avsluttende spesiale ved navn ”Großdeutschlandfahrt – En imperie. Foto: Privat


Tour de France er det ypperste sykkelritt som har overlevd, selv om rittet måtte holde en pause på grunn av 1. verdenskrig fra 1915-18 og igjen ved 2. verdenskrig fra 1940-46. I dag tar vi det som gitt at rittet er det største. Men for nøyaktig 80 år siden ble Tour de France utsatt for en ny konkurrent som skulle presse det franske rittet ut og dytte det i bakgrunnen.

I 1939 var opptakten til 2.verdenskrig nemlig i full gang, og Nazityskland buldret frem som en mastodont i Europa.

Ville være resten av verden overlegen

Nazistene hadde med deres ideologi en idé om at de som herrefolk skulle være resten av verden overlegne. Dette gjorde seg også gjeldene innenfor sykkelsporten hvor 1939 var et skjellsettende år som skulle gi Tour de France en knockout og et dødsstøt som ville sende rittet ut i glemselen.

Nazistene hadde nemlig store planer om en tysk pendant til Tour de France.

"Forut for dette år har jeg gitt instruksjoner om at alt skal prøves for å overgå det velkjente franske Tour de France."

Slik kan man lese i en av de gamle arkivkassene som står på det politiske arkivet i Berlin. Ordene er skrevet av Hans von Tschammer und Osten, som var Reichssportführer, hvilket best kan sammenlignes med en idrettsminister, i Nazityskland.

Reichssportführeren hadde dermed det overordnete ansvar for idretten i Det Tredje Rike, og de ovenstående ord var en beskjed til hans medarbeidere, som skulle forsøke å skape en suksess som kunne overgå Tour de France. Derfor skulle hele samfunnet involveres og mobiliseres.

Tyske kommuner, propagandaministeriet, den tyske avisindustri samt åtte sykkelfabrikanter skulle spytte penger inn i rittet, så det kunne overgå Tour de France. Utover dette, støttet et amerikansk firma som Coca-Cola også rittet aktivt, der de hadde en reklamebil med rundt i rittet som delte ut reklameprodukter til tilskuerne.

49495243 383f 4b81 af42 367e77536bc2

Hans von Tschammer und Osten ved en talerstol i starten af 1939. Foto: Bildarchiv Austria

Ikke noe skulle spares på når det gjaldt om å oppnå verdensherredømmet innen sykkelsporten.

Nazityskland hadde etter noen års pause gjenetablert ”Tyskland Rundt”. Første gang rittet ble arrangert under det nazistiske regime, var i 1937, hvor det var planlagt 12 etapper. Året etter var rittet utvidet til 15 etapper, hvilket blant annet skyldtes at Tyskland hadde annektert Østerrike og de østeriske alpene skulle derfor brukes i rittet.

Rittet ble gjeninnført fordi man på sikt ville overta Tour de Frances tradisjoner, og derfor skulle det naturligvis være en tilbakevendende begivenhet som hvert år kunne samle det tyske folk i juni.

800 kilometer lenger

Først og fremst forsøkte det nazistiske regimet å overbevise de utenlandske rytterne om at de skulle velge Tyskland Rundt fremfor Tour de France. På tross av det man kan kalte ”generalprøvene” 1937 og 1938, var det først i 1939 at Tyskland Rundt for alvor ble en trussel mot Tour de France.

Under navnet ”Großdeutschlandfahrt”, Stortyskland Rundt, skulle rittet etter beste evne forsøke å konkurrere ut Tour de France, hvilket det også gjorde på en rekke punkter. Det tyske rittet var nemlig i 1939 verdens lengste på 5049 kilometer, fordelt på 21 etapper, og overgikk Tour de France med godt 800 kilometer.

Forut for rittet i 1939 hadde Nazityskland foruten Østerrike også annektert den nordlige delen av Tsjekkia som gikk under navnet Sudetlandet. Tysklands to nyerobrede landarealer skulle utnyttes og fremvises for omverden som værende en del av det nye Stortyskland. For å overgå Tour de France var nazistene også nødt til å gjøre rittet om, så det minnet mer om Tour de France.

6d096da5 ae63 4139 a5d7 89afd6425f9d

Et detaljert kart over løypa i 1939, som inneholder alle mål- og startbyer, og som også inneholder detaljer om langesoner og klatrekonkurransen. Kart: ©Anders Nedergaard Bæk Petersen

1c80f585 6259 43ff 8680 1959a5719f2d

Etapppestart foran Wiens rådhus på 9.etappe. Foto: Bildarchiv Austria

I 1937 og 1938 hadde Tyskland Rundt hatt en gul trøye, men denne hadde ikke gått til sammenlagtlederen, men gikk i stedet til den rytteren som hadde vunnet den foregående etappen. I 1939 fikk den gule trøya en ny funksjon: Den skulle etter forbilde fra Tour de France fungere som trøya til sammenlagtlederen.

Det ble også innført en lag- og klatrekonkurranse, som Tour de France hadde innført i henholdsvis 1930 og 1933.

Et siste punkt der Tyskland Rundt ga Tour de France bakhjulet dette året var på pengefronten. Tyskerne kunne nesten mønstre et premiebeløp som var det dobbelte av det Tour de France kunne prestere. Det fikk blant annet en rekke belgiske ryttere til å droppe Tour de France, så de i stedet kunne jakte på de store pengepremiene i Tyskland.

ec446517 376b 4811 a4d3 92451f9d8c7c

Rytterne blir kjølt ned i den brennende varmen på etappen fra Chemnitz-Nürnberg. Foto: Narodowe Archiwum Cyfrowe

Tour de France i kne

Året 1939 skulle dessuten vise seg som særdeles vanskelig for den franske Tour-ledelsen.

Foruten at nazistene hadde anlagt denne store konkurrenten som skulle lokke ryttere vekk fra Touren, var det også en boikott av Tour de France fra Italia, Tyskland og Spania, som normalt pleide å stille opp med lag i Tour de France.

For Italia var det et politisk spørsmål, da de heller ville pleie sitt eget ritt, Giro d‘Italia, hvorfor de meldte avbud. Franskmennene gjengjeldte med at ingen franskmenn ble sendt til det italienske rittet.

Med kampen om å være verdens største sykkelritt valgte Nazityskland også at de ikke ville sende deres ryttere til Tour de France i 1939, da de mente at deres ryttere ikke ville være i form til Touren når de først hadde kjørt Großdeutschlandfahrt.

I motsetning til Giro d´Italia stilte franskmennene allikevel med et lag til Großdeutschlandfahrt, som på ingen måte gjorde seg gjeldende i rittet.

Kampen om å være verdens største sykkelritt var nå i full gang, men det viste seg å bli mer besværlig enn som så for nazistene. For Italia hadde ingen interesse i å gi Tyskland denne statusen, på tross av de var tette allierte. Det tradisjonsrike Giro d‘Italia, som allerede fra starten hadde vært Tour de Frances ”lillebror”, så nå sitt  snitt til å overta rollen som verdens største sykkelritt, og derfor valgte det italienske sykkelforbundet at det ikke skulle sendes italienske ryttere til Großdeutschlandfahrt.

Dette til stor irritasjon for den nazistiske rittledelse, som med alle sine krefter og overtalelsesevner forsøkte å overbevise det italienske sykkelforbundet. Gjennom flere brev bedyret Hans von Tachismer und Osten betydningen av at et italiensk lag måtte være med til å fremvise den sterke alliansen som var mellom Tyskland og Italia. Denne alliansen ville være det perfekte scenario til å utøve propaganda i begge land, men det ikke Italia.

Dansk deltagelse med ironisk mål

Danmark hadde en aksje i det tyske rittet ettersom to dansker deltok.

Det var Knud Jacobsen og Arne Petersen, som var baneryttere på Ordrup banen i København. De danske ryttere var sendt til rittet gjennom avtaler mellom den nazistiske rittledelsen og Dansk Bicycle Club.

Tyskerne var veldig begeistret for danskene og deres prestasjoner. I 1938 hadde Knud Jacobsen vunnet en etappe i rittet, og Arne Petersen var endt på en samlet sjetteplass, hvilket fikk tysk presse til å skrive i rosende og lovprisende vendinger om danskene.

b3183be3 4087 4014 a94d 017d7bcd0a6d

Danske Arne Petersen med dannebrog på ermet fører feltet gjennom byen Neumarkt. Foto: Narodowe Archiwum Cyfrowe

Derfor var de også inviterte til løpet igjen i 1939, hvor de skulle forsøke å begeistre det tyske publikum. Det endte med at kun Arne Petersen gjennomførte rittet ettersom Knud Jacobsen måtte bryte på grunn av velt.

Arne Petersen endte dette år på en samlet åttendeplass. Da Arne Petersen vendte hjem til Danmark, ble han hyllet på hjemmebanen i Ordrup, hvor et stort publikum var dukket opp for at se dansken som hadde klart seg så bra i det store utland.

Tysk seier og nederlag

Det ble tyskeren Georg Umbenhauer fra Nürnberg som vant rittet sammenlagt og dermed fikk skrevet sitt navn inn i historien som den eneste vinner av Großdeutschlandfahrt.

Han hadde på rittets 5. etappe erobret ledertrøya og ga den ikke fra seg.

Umbenhauer, som hadde kjørt sitt første Tyskland rundt som 14-årig, kunne nå la seg hylle som vinner. Selv om Umbenhauer kjørte over målstreken som vinner i Berlin, så var det ikke utelukkende glede som møtte ham.

fae542eb 3f3f 483e bbd9 1f4f7fe487e3

Georg Umbenhauer tar en æresrunde i Berlin og mottar det tyske folks hyldest. Foto: Naro-dowe Archiwum Cyfrowe

Umbenhauers far døde nemlig død midt under sykkelrittet, men tyske aviser var blitt pålagt om å ikke å skrive om dette, og nazistene isolerte i stedet Umbenhauer, så han ikke ville få nyheten overbrakt og i stedet kunne fokusere på rittet. På tross av at Umbenhauer hadde et forholdsvis komfortabelt forsprang på knapt ni minutter til nummer to, vitner denne hendelsen om at det nazistiske regime ikke tok noen sjanser i forhold til Umbenhauers seier.

På andreplassen lå nemlig sveitsiske Robert Zimmermann, og det ville ikke sett bra ut for rittet og nazistene hvis en utlending skulle stille seg øverst på pallen. Selv vom Umbenhauer vant rittet, var det ikke fordi tyskerne klarte seg spesielt godt samlet.

Klatrekonkurransen tok Robert Zimmerman, mens belgierne tok seg av lagkonkurransen.

57ff2d27 2e8f 47b6 9fff e4d5b38cf7b4

Det belgiske laget kjører en æresrunde i Berlins gater etter de har vunnet lagkonkurransen. Foto: Narodowe Archiwum Cyfrowe

Seieren ble Umbenhauers største i karrieren, da han aldri for alvor kom tilbake til  profesjonell sykling, fordi 2.verdenskrig satte en stopper for sykkelritt i det meste av Europa.

Umbenhauer ble under krigen en del av den tyske hæren hvor han kunne utnytte sine evner på sykkelen da han var medlem av et sykkelkompani som deltok i felttoget i Polen. Umbenhauer døde i 1970 i en alder av 58 år av en nyresykdom.

I dag minnes Nürnberg by stadig Umbenhauer, da han har fått oppkalt en vei etter seg som heter ”Umbenhauerstrasse”, og som meget beleilig er plassert ved siden av den velodromen som befinner seg i det sørlige Nürnberg.

Alt imens minnet fortsatt lever om Umbenhauer, så er minnet om Großdeutschlandfahrt stort sett forsvunnet.

Grunnet 2. verdenskrig ble Großdeutschlandfahrt ikke arrangert i 1940, og da røyken fra krigen hadde lagt seg i 1945 og store deler av Europa lå i ruiner, kunne Tour de France atter gjenoppstå og innta sin sedvanlige trone som verdens største sykkelritt.

Galleri med stort rittkart: