Onsdag 23.5.2018 - Uke 21
Del med andre: Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på MySpace

Driveren av Sykkelekspressen har i snart halvannet år forsøkt seg som syklist i matleveringsfirmaet Foodora. Det ble en opplevelse med stålkontroll fra ledelsen og der man ikke hadde lov å være kritisk til styringsform eller ledelse. Ellers så blir man ekskludert. 1. mai og gay pride misliker dem.

foodora1

Undertegnede har drevet på med sykkelbudtransport siden 1991, og derav drevet sykkelbudfirma i Oslo fra 1993 til 2001, før jeg flyttet til Bergen. Deretter har jeg drevet sykkelbudfirma i Bergen, enten på egenhånd, eller i samarbeid med andre.

November 2016 etablerte matleveringsfirmaet foodora, som har opprinnelse fra Tyskland, avdeling i Bergen, under eget selskap, Foodora Norway Bergen, selv om det var samme ledelse som Foodora Norway i Oslo.

Jeg søkte derfor en stilling som sykkelbud i desember samme år, for å se hva dette var. I annonsen ble man lovet lønn opp mot 200 kroner timen.

Jeg stilte opp til intervju, og med min bakgrunn, ble jeg ansatt på stedet. Imidlertid ble det ansatt mange på dette tidspunktet, slik at det ble trangt om vaktene. Vanlig kontrakt var at man kunne jobbe ti timer i uken.

Så jeg stilte opp på jobb, 1. nyttårsdag 2017, etter å ha overtatt et shift fra et annet bud.

Så var det rett inn i det, uten noen form for opplæring i appen firmaet benyttet. Her må man slavisk følge det appen sier, selv om man har to leveranser, og den ene er veldig nærme, mens appen sier man må helt på andre siden av byen for å levere den ene først.

Slikt tar jo tid. På appen får man også oppgitt hvor lenge det er til opphenting av mat på restauranten. Det kunne gjerne være en halv time, og i den halvtimen hadde man ikke noe å gjøre. Restauranten kunne således være forsinket, slik at man gjerne måtte vente ytterligere opp til en time i kulde og regn (inne fikk man ikke stå) før man fikk maten utlevert.

Timebetaling – uansett alder- og uten tarifflønnavtale - er 120 kroner. Så får man 15 kroner per levering på hverdager, og 25 på søndager. Hvordan kan man da forsvare at man kan tjene opp til 200 kroner timen, er for meg en gåte. Ledelsen forklarte at 30 prosent av inntektene besto av tips, men dette stemte sjelden med virkelighetens verden. Så her var det bare å lokke til seg ungdommen og utenlandsk arbeidskraft på delvis falske premisser.

I tillegg må de ansatte selv holde sykkel, vedlikehold av denne samt mobiltelefon og medførende utgifter, og det slites veldig på en sykkel å sykle rundt i salt og regn, så her ble det heller lite vinning.

Så slik gikk nå dagene, og etter hvert fikk jeg tre faste shift i uken.

Så skulle man ansette noe som de kalte for «Rider Captain». Det var en oppgave der en syklist skulle ha ansvar for ca. 15 andre, og følge opp med tips, råd og hjelp, samt ha en viss peiling på sykkel.

Ettersom «flåtesjefen» i Bergen sa likte meg, og med min bakgrunn, ble jeg oppfordret av ham til å søke, og stilte opp til intervju. Kvelden før hadde jeg arrangert sosial samling, der selv flåtesjefen stilte og drakk mer enn cola, for å si det slik.

Intervjuet ble foretatt av adm dir i foodora (ja det skrives med liten f), en hipster på rundt 30 år. Jeg ville få svar etter et par uker. Jeg ble også forklart at det var kort avstand mellom ledelse og rider i foofora, noe min erfaring i ettertidd har vist seg å være ukorrekt.

Så - etter et par uker kom så denne telefonen fra flåtesjefen i Bergen, der han skrøt veldig av mine svar. Men at jeg ikke fikk jobben fordi jeg hadde jobbet for kort tid i foodora, og at adm dir sa det ikke kunne sammenlignes jobben jeg gjorde i Oslo da jeg organiserte 15 sykkelbud på en gang. Mer trynetillegg, tenkte jeg.

Ble oppfordret til å søke igjen

De som fikk jobben, hadde jobbet to måneder lenger enn meg i firmaet, og var folk på rundt 20 år, og fortsatt studerende. En av dem var flåtesjefens bror, som da også hadde jobb i Posten og hadde heller lite peiling på sykkel og hjelp.

Jaja. Virket som en hyggelig kar det.

Appen vi brukte, var ikke godkjent av Apple, samt at vi måtte gå omveier for å få den installert på telefonen. Appen noterte den minste ting man gjorde, og kanskje over grensen til personvern. Kanskje ikke uten grunn at den ikke ble godkjent.

Så begynte denne Rider Captainen å ringe opp en gang i uka, og fortelle om hvor raskt man svarte på oppdrag, snitthastigheten og hvor lang tid man brukte hos kunder. Var ikke dette i foodora standarder, selv om kunden var sen med å komme ut eller man fikk feil adresse, ble det notert på budet regning, og man fikk streng beskjed om å skjerpe seg. Samtidig som man mellom de forskjellige lagene arrangerte konkurranser og kåret ukens raskeste rytter – og samtidig som de bedyret at man ikke måtte bryte trafikkregler og kjøre hardasiøst. Med til historien var at denne rider captainen nesten aldri var å få tak i selv når man hadde problemer.

Appen var så dårlig at den noen ganger ikke ga varsler fra seg om ny ordre, og da fikk man som regel etter noen minutter en automatisk telefondame på telefonen om å svare på ordren. Denne forsinkelsen gikk på budets regning i tidsforbruk.

Og var man noen minutter for sen på jobb, uansett årsak, ble man etter tredje gangs tilfelle innkalt til såkalt «drøftelsesmøte» med sjefen der ens stilling i foodora ble vurdert.

Så var det ny utlysning av «Rider Captain», der jeg ble spurt om jeg var interessert. Jeg svarte ja.

Men også denne gangen ble det avslag. Da var det engelsken som var årsaken. Samme som en fra Øst Europa som snakket bra engelsk, men ikke så godt norsk og som var et av firmaets raskeste syklister. I stedet ble jobben gitt både til en franskmann og brasilianer som nesten ikke kunne norsk. Denne franskmannen ble etter hvert «Senior Rider Captain», og var opptatt at man skulle vise respekt for sjefene og reglene i firmaet.

Selv tok denne franskmannen på seg et vikariat for undertegnede i Sykkelekspressen da jeg befant meg utenlands. Han syklet ikke en meter, men møtte opp i bil, noe jeg fikk vite samme dag han skulle jobbe.

Denne broren til «flåtesjefen» i Bergen, inntok de interne kanalene en dominerende og kommanderende tone, og opptro som han skulle være sjefen selv. 1. november ble alle pålagt å få på vinterdekk. Og de som ikke hadde det, eller hadde lys på sykkelen, kunne bli sendt hjem. Da baklyset mitt sluknet, sendte han meg hjem fra vakt. Likeledes andre som ikke hadde helts sort sykkelbukse. Men reglene gjaldt kanskje ikke bare han. For mens vinterdekkforbudet gjaldt fra 1. november, syklet han rundt på en racersykkel i flere uker etterpå.

Idyllen mellom ledelsen og undertegnede varte sånn cirka i et halvt år, da jeg pratet om å delta i 8. marstog. 1. maitog og pride parade i Bergen. Etter det ble tonen skjerpet. Foodora er kanskje ikke så glad i 1. mai. Bedriften som ikke per dags dato har fått stablet på beina en tariffavtale.

Og bedre ble det ikke da ledelsen fikk nyss i at undertegnede skulle ha et møte med Transpportarbeiderforbundet, for å få flere organiserte i Bergen.

Flere dager på forhånd før møtet med forbundet hadde undertegnede byttet bort sitt shift, og alt virket ok.

foodora2Kun få timer før det aktuelle møtet kom kontrabeskjeden fra Foodora at shifet ikke var i orden, fordi den jeg skulle bytte med kom til å overstige antall timer i uke, og derfor ikke kunne jobbe. Nå er det ikke sjelden at folk overgår antall timer i uken. Du kan banne på at hver gang det er to minutter før et shift slutter, så får du et oppdrag langt unna, eller at kontoret spør om du kan jobbe lenger. Så den der kjøper jeg ikke.

 

Videre kom jeg i en konflikt, med denne broren til «flåtesjefen» I Bergen, noe som avstedkom med at jeg ble kalt inn på teppet til «drøftelsesmøte», med beskjed om at man måtte vise respekt for sine overordne.

Jaja. Det jeg har lært, er at respekt skal gå begge veier, og med det språkbruket vedkommende byttet, svarte jeg tilbake i samme tone. Da var det plutselig jeg som ikke viste respekt.

Videre presenterte ledelsen en liste over forsentkomminger tilbake et halvt år i tid, som de mente jeg måtte gjøre rede for. I følge Transportarbeiderforbundet, som var med på møtet, var dette helt uakseptabelt krav fra Foodora.

Jeg hadde begrunnet de fleste, og gitt beskjed til både kontor og annen ledelse, men de hadde åpenbart ikke notert årsakene.

At en sykkel gikk i stykker på vei til jobb en lørdag ettermiddag var åpenbart ikke notert. Eller at den nevnte appen ikke funket.

Så ble appen med ordrene helt lydløs, og ettersom foodora er så opptatt av profesjonalitet, ble jeg noe stresset og forbannet over dette, og skrev på det interne kommunikasjonsmediet at de som har utviklet denne appen må være idioter. Dette medførte at jeg ble utestengt fra plattformen, der folk kan gi fra seg og bytte shift.

Så, inntil forrige uke, fikk jeg en telefon fra Amin i foodora. Ut fra det drøftlesesmøte hadde de kommet frem til at de ville si meg opp fra min stilling i fosfor, og at jeg hadde 14 dager til å avgjøre om jeg respekterte det. Og det gjør jeg selvfølgelig ikke.

Jeg mener det er på tide at noen står opp og sier fra, og at Foodora ikke kan behandle sine ansatte som kveg og ikke har lov til å si noe. Transportarbeiderforbundet har sagt seg villig til å assistere en arbeidsrettssak, så her skal noen få brynt seg,

Min erfaring med foodora er at de beveger seg helt på knivseggen, eller over, når det gjelder norsk arbeidsliv. De henviser gjerne selv utdrag av arbeidsmiljøloven, men nevner av en eller annen grunn ikke hele.

Helt i tråd med hvordan de driver.

En annen sak, er at jeg aldri i mtt yrkesaktive liv har møtt så mange misfornøyde kunder. For kundeservice eksisterer ikke, eller så får kundene bare tåkete standardsvar - slik som ansatte får av ledelsen og deres underslåtter.  Var en som ikke hatt fått colaen sin. Jeg lovte ham ny cola, men ble nektet av kontoret å dra til nærmeste butikk å kjøpe cola til ham, selv etter arbeidstid. For slik var deres policy.



Kommenter:

Annonser

Utvalgte sykkelritt 2015

Tour de Suisse

13. - 21. juni, Risch-Rotkreuz, WorldTour.

Les mer …

Tour des Fjords

23. - 41. mai, Vestlandet, UCI 2.1

Les mer …

Giro d'Italia

9. - 31. mai, WorldTour

Les mer …

Amstel Gold Race

Nederland, 19. april 2015.

Les mer …

Paris - Roubaix

12. april, Paris

Les mer …

Facebook

Nyheter før 1.5.2014


© 1999-2014 Sykkelekspressen
skype: sykkelekspressen - E-post: post @ sykkelekspressen.no  - Twitter: @sykkelekspress
Ansv. redaktør: Egil Mathisen. Twitter: @egilmathisen

Kopiering av materiale fra Sykkelekspressen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. 
Sykkelekspressen arbeider etter Vær Varsom-plakatenRedaktørplakaten og Tekstreklameplakatens regler for god presseskikk.
Webløsning ©2014-15 Web Norge