Tour of Norway

Sharing is caring!

I dag kom nyheten om at Tour of Norway antagelig utgår i 2020. Hva går vi glipp av?

Et pinn dørgende kjedelig sykkelritt!

Krisen har åpenbart innhentet norske sykkelrittarrangører.

I fjor slo Tour des Fjords seg sammen med Tour of Norway, tilsynelatende for å bli mer slagferdige.

Tour des Fjords holdt til å Vestlandet, mens Tour of Norway var basert på Østlandet, og gikk i løyper stort sett i Østfold, Hedmark og selvfølgelig Hønefoss, der ritteier Birger Hungerholdt holder til. Samme mann eier blant annet også laget Joker Fuel of Norway og sykkelnettsiden Procykling, pluss at han er involvert i Ringerike Sykleklubb. Navnet på nettstedet hans ble stjålet fra en mer anerkjent utenlandsk sykkelnettside etter at han forsøkte å sikre seg navnet Sykkelnytt. Uansett navn er nettstedet med Hungerholdts eierskap åpenbart litt bundet med å komme med kritiske synspunkter til Hungerholdts aktiviteter.

Vi har alltid kalt Hungerholdts aktviteter for «Ringeriksmafiaen». For han er med sine ulike roller utvilsomt en stor maktfaktor i norsk i norsk sykkelsport. Ja, kanskje mer makt enn selve Norges Cykleforbund. En maktfaktor vi finner ubetimelig, og derfor bruker vi betegnelsen mafiaen på denne mannen og hans tjenere. I tillegg har han en fortid i det skandaleombruste selskapet Sponsorservice, som på begynnelsen av 2000-tallet forsøkte å starte et kvinnelag, pluss at hans første profflag på Ringerike, «Team Krone», ble innvolvert i Finance Credit-skandalen, der daglig leder måtte bak lås og slå. En annen som havnet bak lås og slå, var Hungerholdts sjef i Sponsorservice, Terje Bogen. Ja, du vet, han mannen med staven da Oddvar Brå brakk staven under ski-VM i Oslo i 1982.

Tour des Fjords var i mange år et fint og variert ritt med spektakulær natur og løyper der Vestlandet viste seg fra sin beste side, men etter første ritt i år, falt man tilbake på gamle synder man kjente fra Tour of Norway:

Flate, kjedelige løyper som var lagt opp til norske ryttere som ikke kan klatre. Og som vanlig sisteetappen i Hungerholdts hjemby, stasjons- og sovebyen Hønefoss, som alt har å by på er enda kjedeligere enn fjernsynsteateret på tirsdager på 70-tallet.

Like interessant som de rittene Hungerholdt har klart å få frem.

Vi er i fjelllandet Norge. Og heter det Tour of Norway, forventer vi mer enn det som har vært presentert. For hittil har det vært stakkarslige greier.

Hvor er den spektakulære naturen, fjellene og fjelletapper vi kjenner fra et annet fjellland – Frankrike?

Neida. Her er det bare halvlette etapper, med fjorårets høydepunkt med stigningen mellom Notodden og Kongsberg, der de norske ryttere falt av som fluer.

Heldigvis slapp vi denne gang Sarpsbor, som for øvrig har vært et fast innslag porteføljen.

Ellers hadde det blitt et eneste stort gjesp. Amen.

Det er greit om arrangøren tar seg et friår. Så kan man gå i seg selv, og spørre hva som frister firmaer til å gå inn som sponsorer. Har man ikke noe spennende produkt å by på, er det heller ikke interessant for sponsorer. Det er slutt på den tiden man drev veldedighet. Den tiden er forlengst forbi. Har arrrangøren selv innsett det? Vi tviler.

Og dette kvinnerittet Ladies Tour of Norway lever slett ikke opp til navnet, så det overlever vel seg selv fordi det er kvinneritt. Det går stort sett i paddeflate Østfold og byr på få utfordringer og er også gørr kjedelig å se på, og representeter overhodet ikke det Norge har å by på.

For de ikke bedrevitende utenlandske TV-seere skulle man nesten tro at Norge er like flatt som Danmark. Der er det bare også noen korte bakker som i Østfold og langs kysten på Østlandet.

Hvem gidder å sponse noe så kjedelige greier som dette?

Så igjen arrangører; gå i dere selv og by på mer av det Norge har å by på. Så kanskje kommer sponsorene.

 

En Tour uten troverdighet?

Facebook kommentarer