Med Amstel Gold Race kjøres det fjerde av vårens store klassiske endagsløp, men nå er brosteinene byttet ut med asfalt og andre ryttere melder seg på banen. Det er klart for det første av tre tre Ardennerklassikerne.
Amstel Gold Race er en av de yngre klassikerne med kun 50 år på baken, mens flere av de øvrige klassikerne kan dateres tilbake til slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av forrige århundre. Løpet foregår i det sørlige Nederland.
Selv om løpet altså er nederlandsk, har det likevel tradisjonelt tatt en avstikker til Belgia underveis.
Om ikke bakkene ikke er så lange, så er stigningsprosentene til tider oppe på rundt 20. Løpet er ideelt for ryttere som er sterke på de små, bratte og ujevne stigningene, og de mange svingete veiene gir dessuten eventuelle utbrytere større sjanser for å holde feltet bak seg.
Historie
Den første utgaven av Amstel Gold Race ble kjørt i 1966, og løpet har derfor ikke den samme historiske og tradisjonsrike aura som mange av de øvrige vårklassikere. I vanskelighetsgrad lever løpet heller ikke opp til de foregående to klassikerne, Flandern Rundt, Paris-Roubaix og det kommende Liège-Bastogne-Liège, og alt i alt er det knapt så mye prestisje forbundet med løpet som med vårens øvrige klassikere.
I løpets forholdsvis korte levetid har det imidlertid vært nederlenderne som har dominert det med i alt 16 seire. Herav har fem har gått til Jan Raas
Av andre bemerkelsesverdige resultater kan nevnes Joop Zoetemelks seier i 1987. Han var på da 40 år gammel. Han var dessuten den siste hjemmebanerytteren som vant inntil Michael Boogerds vant over Lance Armstrong i 1999. Den siste nederlandske seieren kom i 2001 år siden da Erik Dekker sørget for at Lance Armstrong fikk nok en andreplass.
Bakkene i Limburg
Amstel Gold Race er 255 kilometer langt og har start og mål i Maastricht i Limburg. Den siste stigningen er Cauberg, kjent fra flere VM, umiddelbart før målpassering. Denne bakken skal man opp to ganger.
Det samme skal man i løpets verste stigning, Keutenberg. Her møter rytterne stigningsprosenter opp mot 20.
Det er i alt 30 stigninger i løypa. Den første, Maasberg, kommer etter åtte kilometer, og deretter er stigningene forholdsvis jevnt fordelt inntil Geulhemmerberg er passert.
Ingen opplagte favoritter
I alle sesongens tidligere klassikere har en rekke ryttere skilt seg ut som opplagte favoritter på grunn av løypas sammensetning. Milano-San Remo har utviklet seg til spurtenes løp, i Flandern Rundt og Paris Roubaix er de sterke klassikerryttere på banen, mens Liège-Bastogne-Liège ligger best til for allrounderne.
Amstel Gold Race er langt mer åpent og favoriserer ikke på samme måte en bestemt ryttertype. Stigningene er ikke verre enn at de robuste spurtene kan være med, men samtidig er det også rik mulighet for å etablere utbrudd i de mange bakkene underveis, og de små, svingete veiene som sagt gir eventuelle opportunister ideelle sjanser til å ”forvinne” for forfølgerne.
Norsk representant i årets ritt er Lars Petter Nordhaug fra Sky.
Tidligere vinnere:
2014 Philippe Gilbert (BEL) BMC Racing Team
2013 Roman Kreuziger (CZE) Saxo-Tinkoff
2012 Enrico Gasparotto (ITA) Astana
2011 Philippe Gilbert (BEL) Omega Pharma-Lotto
2010 Philippe Gilbert (BEL) Omega Pharma-Lotto
2009 Serguei Ivanov (RUS) Team Katusha
2008 Damiano Cunego (ITA) Lampre
2007 Stefan Schumacher (GER) Gerolsteiner
2006 Fränk Schleck (LUX) Team CSC
2005 Danilo Di Luca (ITA) Liquigas-Bianchi
2004 Davide Rebellin (ITA) Gerolsteiner
2003 Alexandre Vinokourov (KAZ) Team Telekom
2002 Michele Bartoli (ITA) Fassa Bortolo
2001 Erik Dekker (NED) Rabobank
2000 Erik Zabel (GER) Team Telekom
1999 Michael Boogerd (NED) Rabobank
1998 Rolf Järmann (SUI) Casino-Ag2r
1997 Bjarne Riis (DEN) Team Telekom
1996 Stefano Zanini (ITA) Gewiss Playbus
1995 Mauro Gianetti (SUI) Polti-Vaporetto
1994 Johan Museeuw (BEL) GB-MG Maglificio-Bianchi
1993 Rolf Järmann (SUI) Ariostea
1992 Olaf Ludwig (GER) Panasonic-Sportlife
1991 Frans Maassen (NED) Buckler-Colnago-Decca
1990 Adri van der Poel (NED) Weinmann-SMM Uster-Merckx
1989 Eric van Lancker (BEL) Panasonic-Isostar-Colnago-Agu
1988 Jelle Nijdam (NED) Superconfex-Yoko-Opel-Colnago
1987 Joop Zoetemelk (NED) Superconfex-Kwantum-Yoko-Colnago
1986 Steven Rooks (NED) PDM-Gin MG-Ultima-Concorde
1985 Gerrie Knetemann (NED) Skil-Sem-Kas-Miko
1984 Jacques Hanegraaf (NED) Kwantum-Decosol-Yoko
1983 Phil Anderson (AUS) Peugeot-Shell-Michelin
1982 Jan Raas (NED) TI-Raleigh-Campagnolo
1981 Bernard Hinault (FRA) Renault-Elf-Gitane
1980 Jan Raas (NED) TI-Raleigh-Creda
1979 Jan Raas (NED) TI-Raleigh-McGregor
1978 Jan Raas (NED) TI-Raleigh
1977 Jan Raas (NED) Frisol-Gazelle-Thirion
1976 Freddy Maertens (BEL) Flandria-Velda
1975 Eddy Merckx (BEL) Molteni
1974 Gerrie Knetemann (NED) Gan-Mercier-Hutchinson
1973 Eddy Merckx (BEL) Molteni
1972 Walter Planckaert (BEL) Watney-Avia
1971 Frans Verbeeck (BEL) Watney-Avia
1970 Georges Pintens (BEL) Dr. Mann-Grundig
1969 Guido Reybrouck (BEL) Faema
1968 Harry Steevens (NED) Willem II-Gazelle
1967 Arie den Hartog (NED) Bic-Hutchinson
1966 Jean Stablinski (FRA) Ford-Hutchinson