Arrangøren Bergen 2017 led under mangel på kompetanse og hadde høy grad av risikovillighet, mener NTNU-forskere. Totale kostnader overstiger 400 millioner kroner.
Stor stemning i den såkalte Laksebakken. (Foto: Egil Mathisen)
Dette skriver Bergensavisen.
En forskningsgruppe ved NTNU Center of Sport and Culture Management har i lengre tid forsket på hvordan sykkel-VM i Bergen kunne ende med et så stort økonomisk underskudd.
Rapporten har fått navnet «Fra folkefest til økonomisk bakrus».
Forskerne har intervjuet 51 personer i og rundt arrangementet. Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) ville ikke bidra.
Konklusjonen for sykkel-VM i Bergen er at økonomistyring internt i arrangementsorganisasjonen Bergen 2017 AS var ufullstendig med tilsynelatende lav kontroll over kostnader og inntekter.
Sykkelfesten i Bergen fikk en solid økonimisk etterrus. Her fra Fløyen. (Foto: Egil Mathisen)
Ikke robust nok
Forskerne påpeker at de samfunnsmessige kostnadene tilknyttet arrangementet ble langt høyere enn forutsett.
– Vi har beregnet de samlede kostnadene for arrangementet til 380 millioner kroner når en tar hensyn til kostnadene ved å inndrive skatter. Når de indirekte kostnadene legges til, stiger beløpet til i overkant av 400 millioner kroner, skriver NTNU-forskerne.
Arrangementet påførte betydelige kostnader for andre enn Bergen 2017 AS, som de ikke var forberedt på. Dette omfatter særlig Bergen kommune, politiet, Hordaland fylkeskommune og Helse Bergen, ifølge rapporten.
I tillegg medførte konkursen i Bergen 2017 AS betydelige økonomiske tap for mange av leverandørerene. Med dette resultatet kan det argumenteres for at det er tatt en del uheldige avgjørelser. Den kanskje mest innlysende er at Bergen 2017 AS ikke var robust nok, i form av størrelse og kompetanse, til å arrangere et arrangement av en slik dimensjon som Sykkel-VM er, står det.
Dette er forhold som kunne vært utbedret underveis i planleggings- og gjennomføringsperioden, mener de seks forskerne i prosjektet.
Basert på innspill fra respondentene har forskerne trukket frem følgende medvirkende årsaker til at det gikk galt:
kulturelle forhold i NCF
fraværende ledelse
dominerende ledelse
mangel på kompetanse
høy grad av risikovillighet
samarbeidsklima/kommunikasjon
Disse forholdene gjelder både internt i Bergen 2017 AS og for andre involverte aktører.
Det blir foreslått enkelte forbedringspunkter man kan lære av ved fremtidige arrangement.
– Først og fremst kan det være nyttig at det stilles strengere krav til søkere. Spesielt viktig er det at en allerede fra dag én etablerer en arrangementsorganisasjon som robust nok til å håndtere alle oppgavene, heter det.
I tillegg til all kritikken, blir det fremhevet at folkefesten hadde stor verdi.
– Samtidig er svarene tvetydig med hensyn til om man ville gjort det igjen. Noen ganger kan man være veldig fornøyd med en opplevelse, men samtidig såpass mett av den at man ikke ønsker gjentakelse.