Straks fyrer rytterne løs på 16. Etappen i TdF. 188 km til Nimes, helt sydvest i Frankrike. En gammel romersk by full av minner fra storhetstiden.
Av JON RANGFRED HANSSEN
Klimaet har alltid vært en force i området, og dagen i dag byr på stekende 35 grader.
Det spørs om rytterne er like godt fornøyd som tilreisende turister. Etter to uker med virkelig utfordrende løyper, og det som ser ut til å bli det raskeste Tour de France noen gang, er det nok mange som ønsker seg en rolig dag. Antall høydemeter som er forsert ligger også helt øverst på “tabellen”.
På søndagens tøffe etappe var det store tidsforskjeller og helt nederst på resultatlista var det seks reine sprintere, hvor av en av de ikke klarte tidslimiten som var nærmere en time -etter litt over fem timers kjøring på Poga og Vingegaard. Harde bud med andre ord, og selv med hviledag i går er det nok fremdeles mange slitne bein før dagens etappe.
Søndagens 15. etappe ga oss egentlig svar som forventet. Visma laget og Vingegaard satte en tøff standard helt fra start, med tanke på å gi UAE og Pogacar en utfordring. Men, det ble ikke slik Visma hadde håpet.
Poga venter på rette anledningen, og uttaler selv at han var rimelig presset, da han etter god gammel oppskrift allikevel angrep. Det er noe med det forslitte utsagnet: “Angrep er beste forsvar”. Hvor “presset” Pogacar virkelig var, er det kanskje grunn til å stille spørsmåltegn ved.
Han virket ikke særlig kjørt da han klemte til med 5 km til målgang, og jevnt og trutt bygget på sitt forsprang til Vingegaard. Og med mer enn 3 min ned til sin ….eneste?….. konkurrent, har nok Poga nå det som ligner god kontroll.
Årets ritt var nok et av de mest forutsigbare utgavene av TdF. Alt dreide seg om “de fire store”, med Poga som den klare favoritten. Så langt er alle forventinger innfridd. Det skal mye til om pallen i Nice ikke består av Poga, Jonas og Remco.
UnoX fikk det som de ønsket – med Halland Johannesen i det avgjørende bruddet på søndag. På det meste hadde de litt over 3 minutter forsprang, og jeg skrev før etappen at et brudd nok måtte ha 8-10 min – for at seieren skulle komme fra bruddet.
Tobias HJ kjørte en meget god etappe, men var altså mer enn 6 min etter Poga i mål, selv med et godt forsprang inn i siste bakken.
Målet til UnoX er etappeseier, og veldig mye er lagt opp etter den målsettingen. Men, – det bør være nokså klart at sjansene for en etappeseier – enten ved spurtseier, eller fra et brudd på en tung dag med bakkeavslutning, virker ganske “far-fetched”.
Muligheten for å vinne en etappe vil sannsynligvis være litt større på en “halvhard” etappe, hvor utbryterne hamrer løs på hverandre på slutten. Absolutt ikke en enkel måte å vinne sykkelritt på, men i min “betting-verden” gir denne muligheten bedre odds enn de to forannevnte.
Så får man være uenig – eller enig i det. Ledelsen i UnoX ser ut til å være uenig.
I dag skal det nok spurtes igjen, og to av sprinterne har skilt seg ut. Jasper Philipsen har vært der hele tiden, og har både vist og Bvist at han er den raskeste mannen i feltet. Som han var det i fjor. Ulike “incidenter” for Philipsen har likevel gjort at det er formsterke Biniam Girmay som sitter i den grønne poengtrøya, og dagens etappe blir siste mulighet for Philipsen å utfordre Girmay i kampen om poengtrøya.
For UnoX er nok en framskutt plassering på etappen størst- om noen skulle havne i et brudd som går inn, men mulighetene for akkurat det- er nok minimale i dag.
Søren W er i ferd med å bli kvitt ettervirkningene av velten på den en tidlig etappe, og kan kanskje overraske i dag? Det ser vi gjerne …
En varm dag i vente – blir et litt slitent felt som “ruller” mot en samlet spurt, eller er det i dag den “noe overraskende” bruddseieren kommer?
..en- allez s`il vous plait ……..