The year of the Poga
Av JON RANGFRED HANSSEN
Det skulle ikke forundre meg – om han ikke tar sin 6. etappeseier i dag.
Supermannen fra Slovenia vinner det han vil vinne.
I år kom han til Strade Bianchi i begynnelsen av mars, og varslet at han var bedre enn noensinne. Før start meldte han at han ville “kjøre fra” på Colle Maria Magdalena. Etter det har alle …bare sett bakhjulet hans. Det var 2.mars.
Jon Rangfred Hanssen – fra Kleiva.
I år har han vunnet de rittene som han vil vinne. Dvs. ca. halvparten av de han har startet i.
Selvfølgelig (nær sagt) svirrer ryktene om doping, bl.a. fordi han setter rekord over omtrent hver eneste bakketopp han har vært over i årets TdF. “Ekspertene” er delt, noen mener at det “må” være et nytt superdop som ikke er kontrollerbart, andre forklarer suksessen med fysiologiske fakta. Det er DNA ..det er mitokondrier…. det er fakta jeg overhodet ikke har kompetanse til å kommentere.
Fakta “f&¤&” er at han sykler “j`?&%¤ “fort. Så fort som ingen har syklet før.
Vi godtar at utøvere løper fortere, hopper høyere og kaster lengre- enn før, men når de sykler fortere – da er tvilen stor.
Spørsmålet er om ikke vi bare står over for en helt eksepsjonell idrettsmann. Han har på ingen måte vært kometen som har kommet ut av intet. Resultatene har vært der hele tida, og når du vinner TdF som 21 åring – ja da er du uansett “noe helt for`æ sjæl”.
Årets siste etappe er altså en tempo på over 30 km, med 500 meter i høydeforskjell. Perfekt for både Poga og Vingegaard. Tempo under “normale” omstendigheter skulle vært Remco sitt område, men med dagens løypeprofil – spørs det om han ikke kommer til Cort (han også).
Våre – er ikke “med” på dagens etappe. Vi har ingen i UnoX som kan hevde seg topp 10, og da er det heller ingen grunn til å “gi alt”.
Ingen av UnoX rytterne er med i sammendraget, og om du slutter som nr. 34 eller nr. 35 er det ikke andre enn nærmeste familie registrerer det.
Det er også på tide at UnoX tar et kraftig oppgjør med seg selv, og setter handling foran ord. I år var det primære målet en etappeseier, og det skulle man klare- koste hva det koste vil.
Hva har så årets ritt gitt oss? Selvfølgelig må vi omtale den blendende oppvisningen til Pogacar. Men, som nordmenn er vi oss sjøl nærmest, og da er det ikke tvil om hvem som har gitt oss mest.
Kleivakongen dominerte særlig den første uken, men også den andre- med sin superoffensive kjøring. Det var spennende, det var underholdende og det var spektakulært.
Om ikke Jonas A nå kommer opp på en lønnsnivå som nærmer seg de best betalte i UnoX, kommer det et annet lag på banen og vil kjøpe hans tjenester. De er i underholdningsbransjen, og da bør de beste artistene få best betalt.
Ingen etappeseier, og Jonas Abrahamsen med beste resultat for UnoX . Nr. 2. Helt uten hjelp fra laget. Hva om laget hadde kjørt en etappe …..eller 2 eller 3 for Jonas?
Det er også på tide at UnoX tar et kraftig oppgjør med seg selv, og setter handling foran ord. I år var det primære målet en etappeseier, og det skulle man klare- koste hva det koste vil. Paradokset blir da …i overkant når man med fasiten i handa, ser at målet ikke er nådd. Og at de beste mulighetene ikke ble utnyttet.
Det er ingen garanti for at Jonas ville- ha vunnet en etappe – om mulighetene hadde blitt utnyttet. Men det er lov å spørre?
Hva om hele laget hadde vært “all in” for Jonas på grusetappen? Det får vi aldri svaret på. Etappen er kjørt, og Jonas var hjelperytter – for Rasmus Tiller. Tiller kjørte bra han, og ble ..nr 12?
Hva om rollene hadde vært byttet om?
Tobias Halland Johannesen fikk igjen vist fram klatreferdighetene sine, og var nok ganske nærme en etappeseier da han deiset i asfalten. Men det gjorde han – og ble nr. 18. Da han litt seinere fikk muligheten igjen- og 7 min. forsprang, ble han nr. 11. Veldig sterkt kjørt, men et stykke unna etappeseier. Alex fikk full klaff (er det lov til å si) – og ble nr. 3 på to etapper.
Fasit? Ingen etappeseier, og Jonas Abrahamsen med beste resultat for UnoX . Nr. 2. Helt uten hjelp fra laget. Hva om laget hadde kjørt en etappe …..eller 2 eller 3 for Jonas? Eg berre spør!!!
Da må eg ta med ei anekdote etter gamle Knut Kaasa, grunnleggaren av Trio Bryggeri i Skien. Han kom opp med ein fantastisk appelsinbrus ; Asina ! Og han reklamera for produktet:(Han var fra øvre Telemark m/ dialekt) “ ALLE SPYR ETTER TRIO`S ASINA “
Så da gjentar jeg:…jeg bare spør …
Takk for Touren ….