Vi har skrudd tiden tilbake til i slutten av november 1999. Vi befinner oss i kjellerstuen i barndomshjemmet til Thor Hushovd i Grimstad.
(Artikkelen støtter ikke Chrome nettleser).
Sammen sitter vi med Norges ferske sykkelproff som få dager senere reiser til Paris for å starte proffeventyret som senere har gitt mange store stunder for oss sykkelfrelste nordmenn.
Ikke fullt så selvsikker som den rutinerte Thor Hushovd vi kjenner i dag.
Men okay. Tidsmaskinen har landet i Grimstad. Det er 22. november 1999, klokka viser 12.00.
Thor Hushovd er klar et nytt eventyr, et eventyr han for noen få år siden anså som fjernt. Han skal bli sykkelproff, inn i de store guttas rekker.
Han lader opp til sin inntreden i ”den ville verden” hjemme i Grimstad.
BILDE: Thor med noen av sine premier. Premiene til venstre er fra i år.
Av EGIL MATHISEN
– Jeg kommer ikke til å kjøre Touren neste år. Både jeg og laget, Credit Agricole, har god tid, sier Thor Hushovd til Sykkelekspressen.
Vi møter ham hjemme utenfor Grimstad sentrum. Klokka har så vidt passert 12. Thor er fortsatt våt i håret etter at dagens første treningsøkt er unnagjort, med påfølgende dusj. Han startet dagen med en times løpetur. Senere står sykkel på programmet.
– Det er ikke alle dager som er like fristende til å trene på, sier Thor og ser ut.
Ser ut på årets første snø. Det som kommer av nedbør er sludd.
Til tross for Sørlandsk vintervær har ikke Thor planer om å forlate gamlelandet – enda.
13. Desember er imidlertid kofferten pakket. Målet er et sted utenfor Paris, der laget har sin første samling.
Thor pugger franske gloser på harde livet.
Startet tidlig
Det var den tre eldre broren Ronny som lokket Thor inn i sykkelsporten. Ronny viste også store talenter for sykling, blant annet med vinne et norsk mesterskap i terrengsykling.
– Jeg startet som tiåring. Sammen med foreldrene dro vi land og strand rundt i campingvogna, sier Thor.
Hushovdgutta ble beryktet og fryktet.
I ungdomsklassene ble det nesten en vane å vinne ritt for Thor.
Blir man aldri lei av å bare surfe på en medgangsbølge?
Åpenbart ikke.
– Jeg har alltid synes det har vært moro å sykle – og vinne, sier gutten som også har flere norgesmesterskap for ungdom på samvittigheten.
Som junior vant han i 1996 Norgesmesterskapet i tempo. På 30 kilometer tempo slo han nestemann med 45 sekunder – inkludert fall.
Skjev i baken
– Som 16-åring veltet jeg i Tønsberg 4 dagers og slo hofta. Jeg tenkte ikke noe mer på det. I seniorklassen begynte saker og ting å skje. Kroppen ville sykle fort, men beina ville ikke. I begynnelsen av mai tok en jeg grundig sjekk, og da viste det seg at alt hadde vridd seg bak og grodd til.
– Så det stemmer at du er skeiv i baken?
– Ja, ler Thor.
Men det er neimen ikke noe å le av. Etter dette har Thor jevnlig fått behandling for skaden, og Thor hemmes ikke noe av dette i dag.
Ringerike
Før sin andre seniorsesong gikk Thor Hushovd fra Grenland til Ringerike. Allerede da var det flere proffklubber som ville ha kloa i Grimstadgutten. Danske Accecptcard var veldig ivrige, men Thor valgte miljø og gode kompiser i Ringerike Sykkelklubb fremfor proffsykling.
– I Ringerike var alt mye bedre og jeg ble en bedre syklist, sier Thor.
– Hvilken innvirkning har Johan Kaggestad hatt på deg som syklist?
– Jeg fikk god kontakt med Johan, og han er en viktig faktor til mine og Ringerikes resultater.
Så gode resultater at Thor senere den sesongen kunne trekke den regnbuefargede trøya over hodet som synlig bevis på at han var blitt verdensmester i tempo.
VM i Italia
I år ble det ikke VM-gull.
– Oppkjøringen til VM var noe annerledes i år. Jeg var skikkelig tent til tempoen. Sjette plass var kanskje dårligere enn det folk hadde forventet, men jeg synes ikke sjetteplass i et VM er så dårlig. Men sjetteplassen gjorde at jeg ble ekstra tent med tanke på fellesstarten. Jeg følte meg bra før fellesstarten, men etter to runder merket jeg at jeg ikke hadde gode bein. De var helt visne. Jeg gikk med i et brudd, fordi jeg har opplevd at beina kommer seg utover i løpet, sier Thor.
Som vi alle så ble ikke sakene bedre. Thor måtte slippe de andre i utbruddet i en av kneikene, og etter dette var det om å gjøre å bli med feltet ”hjem”.
– Noen røster talte for at Atle Kvålsvoll burde ta sin hatt og gå på bakgrunn av resultatene i VM. Er Kvålsvolls rolle diskutert innad på landslaget?
– Denne diskusjonen er ukjent for meg. Atle har mer å slå i bordet med enn noen annen norsk landslagssjef sier Thor.
«Men er det noen jeg ser opp til må det være Lance Armstrong. Det er prisverdig å komme tilbake til toppen etter å ha vært så syk som han var.»
Pent lite hus
VM i Verona ble avslutningen på Thors amatørkarriere. Nå ser han frem til en profftilværelse med base i Toulose. Huset prikket han ut i sommer.
– Det er et pent lite hus. I nabolaget bor flere av lagkameratene, deriblant Magnus Bäckstedt som jeg har trent en del sammen med.
På spørsmål om Thor har noen forbilder, nøler han. Han innrømmer at han ikke har så mye av den slags – av den enkle grunn at han ikke kjenner navnene på så mange av sine kommende proffkolleger.
– Jeg har aldri kjøpt et sykkelblad. Den siste tiden har jeg fulgt bedre med med tanke på hvem jeg skal henge meg på til neste år. Men er det noen jeg ser opp til må det være Lance Armstrong. Det er prisverdig å komme tilbake til toppen etter å ha vært så syk som han var.
– Men lagkamerat ville du ikke bli?
– Jeg kunne tenke meg å sykle på US Postal, men det sies at Lance Armstrong har veldig stor innvirkning på laget, og det var en av grunnene til at jeg valgte Credit Agricole.
– Har Dag Otto vært en inspirasjonskilde?
– Dag Otto har jeg kjent siden jeg begynte å sykle, og han har liksom alltid vært der.
– Dag Otto har sagt at du vil få mye juling.
– Det er jeg forberedt på, svarer Thor Hushovd.
Nedturen
Thor må tenke nøye når vi spør ham hans største nedtur. Det har vært så mange av dem. Men så kommer det frem et stort glis – noe er gjære.
– I Tyskland gikk jeg tom da det gjensto ti mil. Det var ikke noe særlig. Jeg satt med ledertrøya, og det gjensto en etappe. På siste etappe bommet jeg på taktikken, og dermed røyk både trøya og en pallplassering.
– Har du noen gode råd til nye folk som vil prøve seg i sykkelsporten?
– Man skal ha det gøy og trene når man har lyst. Treningene behøver ikke å ta så lang tid, bare man trener godt nok, sier Norges ferskeste sykkelproff.
Vår tid er brukt opp, Thor ser rastløst på klokka. Neste treningsøkt står på programmet, en sur vinterdag på Sørlandet.
Vi forstår godt at Thor ser frem til å flytte til sydligere breddegrader.
God tur til Paris!
Publisert første gang hos Sykkelekspressen 4. desember 1999.
{gallery}nyheter/hushovd99{/gallery}