Løpsomtale: Flandern rundt

Sharing is caring!

Med Ronde van Vlaanderen – eller Flandern Rundt, flytter de store klassikerløpene seg fra en spirende vår i Nord-Italia til de belgiske brosteinene.

 flandern rundt

Flandern Rundt, som er det viktigste av flere store flamske løp, er en belgisk klassiker med smale veier og en lang rekke små og bratte, ofte brostensbelagte stigninger.

I følge dem som har levd en stund, er løpet også tradisjonelt ledsaget av uforutsigbare og krevende værforhold som både sne, regn, vind og kulde. Det er reelt langt fra alltid tilfellet, og faktisk er det en del år siden at været sist var skikkelig dårlig, men til gjengjeld har dårlig vær vært med på å fremheve noen av løpets største bedrifter gjennom tidene.

Løpet er et utskilnings- og utholdenhetsløp der kun de sterkeste rytterne er med til slutt. Siden plasseringsevnen er av stor betydning, er det viktig å kjenne hver eneste svingete vei og stigning på i løypa. Derfor er de belgiske ryttere ofte blant de største favorittene i dette løpet på deres hjemmebane.

For de rytterne som har ambisjoner i løpet, gjelder det å være med i fremste rekke når de smale veiene leder inn på stigningene, som visse steder er på 20 prosent. De erfarne rytterne i feltet kan fortelle at en av løpets mest kritiske faser er posisjonskampen som utspiller seg når feltet nærmer seg den første stigningen.

Historie

Ronde van Vlaanderen ble grunnlagt i 1913 av den belgiske journalisten Karel Van Wynendaele. Løpet ble imidlertid ikke noen umiddelbar suksess. Faktisk ble det sviktet både av ryttere og sponsorer de første årene, og det krevde mer enn alminnelig dedikasjon fra Wynendaeles side for til slutt å få det opp på et internasjonalt anerkjent nivå.

Det første løpet var 330 kilometer langt, og med tanke på datidens beskaffenhet av veiene, var det en morderisk utfordring – men ikke uvanlig på den tiden. I begynnelsen ble løpet mest oppfattet som en belgisk kuriositet der kun belgiske ryttere deltok. På slutten av 40-tallet begynte løpet å få mer internasjonal prestisje. Som de fleste av de meget gamle løpene har ruten gjennomgått en del forandringer, særlig på grunn av at veiene stadig har blitt bedre, hvor de brosteinbelagte passasjene etter hvert forsvant. Brosteinene er en uatskillelig del av løpet, og traseen har derfor måttet tilpasses etter der det fortsatt er brosteinbelagte strekninger å finne. Fire ryttere har hver vunnet løpet tre ganger, og det er fortsatt rekorden. Mellom 1949 og 1951 ble det tre ganger på rad vunnet av italieneren Fiorenzi Magni. Belgieren Johan Musseuw vant i 1993, 1995 og 1998.

I 1989 sto Dag Otto Laurizen på tredje pallplass etter at han ble slått av belgierne Edwig van Hooydonck og Herman Frison.

Tusener av jublende belgiere, som anser sykkelsporten som deres nasjonalsport, kommer til å omkranse løypa.

De to siste års vinner, Fabian Cancellara, stiller ikke på grunn av skade.

Formsterke Alexander Kristoff stiller til start og må finne seg i å ha favorittstempelet på seg.

Sykkelekspressens rittside: Flandern rundt

Facebook Comments Box