I forbindelse mer artikkelen i Jarlsberg avis om bidraget til Hof Fengselsinsatte under sykkel VM i Bergen 2017, har jeg fått muligheten til å fremme flere som fortjener en stor takk i forhold til utrolig frivillig innsats for å skape den fantastiske rammen som vi hadde i Bergen i september 2017.
VM-tempo på Fløyen. Foto. Egil Mathisen.
Av Marius Jørgensen
Arenasjef
Det ble tidlig bestemt at store deler av innsatsen for å gjennomføre VM i Norge skulle basere seg på frivillighet. Med tilsvarende modell som under Ungdoms-OL på Lillehammer kunne frivillige registrere seg til enten deler av, eller hele perioden under sykkel VM.
Det var utallige posisjoner og poster som skulle besettes, og mange som gjorde et helt outstanding jobb. Jeg vil fokusere på de som var med på løyper og arena.
Løyper og arena
Det var en enorm oppgave som stod foran oss. Normalt sett har tidligere VM-arrangører lagt starten til byer, mens selve rundløypa som syklistene skal sykle mange ganger, litt utenfor sentrumskjernen, og til steder med lite trafikk. Bergen gjorde stikk motsatt, og løypene og arenaene krevde enormt med rigg og sikring. Over 40 kilometer med gjerder skulle settes ut i bybildet i Bergen, og helst uten at det påvirket trafikken før første ritt dag, samt at det skulle være fremkommelig for den gjengse Bergenser under selve VM – når det ikke var ritt.
Roger Mørby fester asfaltreklamen til bakken mens Bergen sover.
Jeg tror de ferreste fikk med seg at hver dag mellom 07:00 og 09:30, samt kl 17:30 til 19:00 skulle over 2000 gjerder flyttes, for å åpne opp for busser, garasjer, innkjørsler, fotgjengeroverganger og vanlig trafikk. Det var et enormt apparat som var i gang i disse periodene, når alt av offentlig kommunikasjon, varetransport, søppelbiler, bilister og gående stod klare til å ta i bruk veien igjen. Alt ble koordinert med samhandligssenteret ved Rådhuset i Bergen hvor alle myndighetene ventet på klarsignal fra oss ute i feltet på når de kunne gi grønt lys for at normal trafikk igjen kunne gjennopptas.
Men før vi kom så langt, måtte jo VM-løypa lages.
Vi hadde i alt 80-90 frivillige på arenarigg. Fra alle kanter rundt om i Norge, samt 2 fra Qatar, en fantastisk morsom Italiener ved navn Luca, og flere fra andre europeiske land. Mange var også fra Bergen og omegn.
«De tilreisende frivillige bodde på
en helt for jævlig skole.»
Blant disse frivillige var det 15 av disse som var teamledere, og hadde ansvar utover det å bare være frivillig. Og ca 30 stykker var med i hele perioden (fra opprigg til nedrigg).
Mange av teamlederne hadde erfaring fra Tour of Norway, Ladies Tour of Norway og Tour des Fjords, og var håndplukket til jobben de var satt til å gjøre. Men de var der fortsatt som frivillig. Og uten disse guttene og jentene hadde ikke VM blitt noe av.
Charlotte Johannessen etter ferdig skift.
Jeg tror ingen som ikke har arrangert noe så stort skjønner hva de frivillige ofrer for at dette skal gå i havn. De tilreisende frivillige bodde på en helt for jævlig skole (skal vi være helt ærlig). Forholdene var under enhver kritikk, med madrasser på gulvet, ingen mat og drikke på skolen (den ble servert nede på Festplassen), og litt halvt råtne toalett/dusj muligheter… Men ingen klaget.
Arbeidsdagen varte som regel fra 07:00 med frokost på Festplassen, og ble avsluttet mellom 01:00 og 04:00 på natta. Nistepakken de fikk med seg var Ola-pakken. Jeg tror nok fortsatt det er mange frivillige fra VM i Bergen som har et halv anstrengt forhold til Ola-pakken fortsatt.
Vi hadde delt oss inn i team, og hadde oppgaver rundt omkring i løypa hver dag. Vi jobbet kontinuerlig hele tiden, og sov og spiste når muligheten bød seg.
De frivillige
Jeg gremmes fortsatt litt om at media kun fokuserer på det økonomiske tapet etter sykkel-VM. Hadde det vært opp til meg så ville jeg invitert alle frivillige opp på scenen under idrettsgallaen på Hamar og gitt dem æresmedaljen alle sammen.
For makan til innsats finnes ikke noen annet sted!
De brukte altså feriedager og egne penger på å reise til Bergen – og jobbe dag og natt for at sykkel VM skulle bli en suksess. Men de viser også en stolthet, og eierskap til oppgavene sine som gjør at alle blir dratt med og yter bare enda mer som et fellesskap.
Vi hadde en som alltid kom til lageret og sørget for at det var ryddig. Det var hans jobb, og lageret var hans stolthet. Vi hadde portal-gjengen som bygde alle portalene rundt i løypa. Jeg husker fortsatt stjernene i øynene til gutta den natta de bygde målportalen på Fløyen. Det var en rå opplevelse. Når vi kjørte ned fra Fløyen kl 03:00 om natta og møtte er horde av folk som allerede campet langs løypa, og vi innså mange timer før resten av verden, at dette kom til å bli en magisk VM tempo.
«Jeg gremmes fortsatt litt om at media
kun fokuserer på det økonomiske
tapet etter sykkel-VM»
Samt Startportalen ute i havgapet på Sotra (Øygarden).
Når funksjonærer og ritt ledelse kom til Øygarden kl 07:00, visste ingen hvilket drama som utspant seg mindre enn 1,5t i forkant. Den portalen hadde feil og mangler som medførte at under nattens timer måtte man improvisere med tre materiale rekvirert fra Bergen, deler av Målportalen oppe på Fløyen måtte demonteres og fraktes ut til Sotra, kran måtte bestilles fra Falck og en lokal bonde måtte bistå med traktor. Følelsen de frivillige hadde når de så TV bildene av syklistene som sakte rullet ut av Øygarden sentrum, retning Bergen i morgentimene var ubeskrivelige.
Og når VM var ferdig og alle stjernene, media og publikum reiste hjem, sto de samme 30 igjen og ryddet opp alt sammen. Nedriggen var noe av det tøffeste jeg personlig noen gang har vært med på i hele mitt liv.
Og hvis jeg får komme med et lite stikk.
Krigsskolen skulle komme med 80 soldater å bistå med nedriggen – men jeg hadde tenkt meg grundig om en gang til hvis jeg noe gang skulle gå i krig med dem… Soldatene skjønte vel egentlig ikke hva de hadde sagt ja til. Så de trakk seg ut etter 10t innsats.
Derimot skal Bring ansatte ha stor skryt. Herregud for en gjeng. Sjåførene stilte opp på ekstra vakter og var med til de sene nattetimer for å få hanket inn de siste gjerdene.
Det samme skal sies om Idrettsservice i regi av Bergen Kommune. De lånte oss biler, utstyr og mannskap, og var fantastiske. En alldeles utrolig service minded gjeng.
Etterord
Alt i alt var Bergen -VM en fantastisk reise. Hvor man møtte så utrolig mange flotte mennesker som var så stolte av å arrangere VM i Norge – og Bergen. Jeg kunne nevne mange navn, men da må noen utelates, så det gjør jeg ikke. De vet hvem de er.
Marius Jørgensen foran semitrailerne med gjerder.
Tusen takk frivillige i Bergen. Dere var alle fantastiske. Uten dere hadde ikke Norge kunne arrangere et av tidenes VM. For det er viktig å tenke på. Av utenlandsk media regnes Bergen -VM (og 2018-Innsbruck-VM) som blant de beste VM som noen gang er arrangert.
Av Marius Jørgensen
Arenasjef
Les også: Hyller fengselinnsatte for VM-innsatsen i Bergen
Marius Jørgsensens bilder:
{gallery}vm_frivillighet{/gallery}
Tempoen:
{gallery}vm-tempo_17_bergen{/gallery}
Kvinner temooi
{gallery}bergen2017_kvinner_tempo{/gallery}
Kvinner landevei:
{gallery}vm_landecei_damer2017{/gallery}
VM-fellesstart
{gallery}vm_2017_fellesstart{/gallery}
Tempo U23:
{gallery}sykkel_vm2017_tempou23{/gallery}