Alejandro Valverde tok sin fjerde triumf i Liege-Bastogne-Liege og ble den eldste vinneren av rittet.
I øyeblikket er det ingen over og ingen ved siden av den spanske veteranen Alejandro Valverde (Movistar).
Tross sine snart 37 år er han bedre enn noensinne, og søndag satte han alle konkurrenter ettertrykkelig på plass i årets siste vårklassiker, Liege-Bastogne-Liege.
I den avsluttende og harde bakken opp til målet i Liege rykket Dan Martin (Quick-Step)og fikk ei luke.
Men Valverde er for tiden uhyggelig sterk, og helt alene tettet han luken. Deretter spurtet han uten de helt store problemene fra Dan Martin med adskillige sykkellengder på målstreken.
Det var spanjolens fjerde triumf i rittet som han vant første gang i 2006. Ingen har vunnet rittet like mange ganger som ham.
Onsdag vant han også Fleche-Wallone for fjerde år på rad.
Triumfen søndag var allikevel spesiell. Den ble kjørt etter den tragiske trafikkulykken tidligere i uken som kostet den italienske stjernerytteren Michele Scarponi (Astana) livet.
I målområdet kunne man se og høre en gråtende Valverde dedikere seieren til Scarponi.
– Denne seieren vil jeg dedikere til Michele Scarponi, som var en av mine virkelige gode venner. Det er helt forferdelig det som skjedde. Jeg vil gi premien fra seieren til Micheles familie, sa Valverde.
Et utbrudd kom tidlig av gårde og fikk opparbeidet et forsprang på mer enn ti minutter før feltet begynte å dra inn løpesnoren 80 kilometer fra målstreken.
Det spiste raskt av forspranget til frontgruppen uten de tunge navnene.
På en stigning 35 kilometer fra mål rørte favorittene for første gang på seg. Blant andre markerte Alejandro Valverde seg med et rykk for å vise at han var med på leken.
Men det var først med 20 kilometer til mål at det ville veddeløpet for alvor foldet utfoldet seg.
Først rykket Sergio Henao (Sky), før Roman Kreuziger (Orica-Scott) forserte et par ganger og fikk skapt en sterk gruppe på den harde stigningen.
I gruppen satt folk som Henao, Romain Bardet (AG2R) og Rafal Majka (Bora), men heller ikke det holdt.
Finalen ble i stedet et slag mellom de tunge navnene hvor Valverde var minst to klasser over konkurrentene.