Byen Pau, som er over 1.000 år gammel, er ofte Tourens port enten inn eller ut av Pyreneene.
Den italienske legenden Alfredo Binda vant første gang byen var med i 1930. Den er gjerne startby og huser rytterne på en av hviledagene.
Hautacam var med for første gang i 1994, da Luc Leblanc vant foran Miguel Indurain, og senest vant Javier Otxoa tett fulgt av Lance Armstrong i 2000.
Her bodde tidligere greven av Béarn og senere kongen av Navarra.
Den mest kjente var Henrik den 4., som ble konge av Frankrike og stamfar til huset Bourbon. Han var opprinnelig protestant, men under beleiringen av det katolske Paris, konverterte han til katolismen med ordene: ”Paris er en messe verdt”.
En av Napoleons øverste generaler var en skomakersønn fra Pau ved navn Bernadotte. Generalen forrådte sin keiser og ble betalt med den svenske tronen som sto ledig.
Så skomakersønnen endte som konge av Sverige.
Bernadotte er dermed stamfar til både det norske og danske kongehuset. I tillegg var bestefaren til danske prins Henrik, Aristide de Montpezat, borgermester i Pau.
Vi skal til Pyreneene. Det er synonymt med Baskerlandet, og den fanatiske oransjekledde fansen som stenger veien til absolutt siste øyeblikk før rytterne passerer. En baskisk etappeseier i denne fjellkjeden betyr mer enn alt annet for den patriotiske befolkningen.
Baskerne er profesjonelle sykkelfanatikere. De vet nøyaktig når de skal trekke til side, og det skjer aldri noe uhell med baskiske tilskuere innblandet.
Typiske farlige fans er amerikanere, tyskere, nordmenn og barn som står feil eller skal slå sin helt på ryggen – eller løpe spissrot mellom ryttere i avgjørende øyeblikk.
Det er ventet at oppsamlerbussen, eller feiebladet, vil bli fylt opp disse dagene i Pyreneene.
Det er bussen som kjører aller sist. Bussen har også til oppgave å forhindre ulovlig tilskuerhjelp til rytterne som er hektet av, og i håpløse situasjoner plaget av tretthet, skader eller sykdom.
Velger en rytter å stå av, så plasseres sykkelen oppe på bussen og rytterne må inn bak i bussen på baksetet som et tegn på den ultimative ydmykelsen i løpet.
Når noen av de store navnene velger å gi seg, tar de som regel snarveien inn i sportsdirektørens bil for å unngå den helt store ydmykelsen. Det er 105 år siden Tour de France besøkte Pyreneene for første gang.